Nærområde

Brekkefoss.jpg

Som inngangsportal til Nordmarka er ikke våre nærområder bare et ideelt utgangspunkt for turer til fots/på sykkel eller ski, de er også fullspekket med historie . Gjennom flere hundre år ga  Akerselva drivkraft til kverner, møller og sagbruk og ble således oppstarten på den industrielle revolusjon i Norge. La oss starte vandringen like nedenfor "våre områder" elvelangs fra Nydalsdammen og opp til Oslos drikkevannskilde, Maridalsvannet;

Image of 480px-ChristianiaSpigerverkCa1926

Nydalens Compagnie og Christiania Spigerverk

Nedenfor Nydalsdammen trer vi inn i et område preget av to store industrieventyr. Det ene er Nydalens Compagnie, det andre Christiania Spigerverk. Da Nydalens Compagnie ble grunnlagt i 1845, var området villmark og langt fra byen. Bedriften var en av de største industribedriftene i Norge med virksomheter som bomullspinneri, fargeri og veveri. Bedriften sørget for arbeidsplass, bolig, spise-og bedehus, bad og skole. Virksomheten ble innstilt i 1967, og idag huser lokalene kontorer.
Christiania Spigerverk ble grunnlagt i 1853. Verket produserte først varmsmidd spiker, senere mange andre stål-og jernprodukter. Det produseres fortsatt spiker ved verket, faktisk mer enn noen gang. Som ved Nydalens Compagnie bød også Spigerverket på en totalpakke for sine arbeidere. Spigerverket tilbød skole, spiselokale, fritidsaktiviteter og sist men ikke minst boliger.(Brekke borettslag nedenfor oss i Frysjaveien)

Image of tn_17.mai.folk

I dag fremstår Nydalsområdet med nye boligkomplekser og moderne arbeidsplasser i harmoni med gamle teglstensbygninger. Fabrikk-og tekstilarbeidere er byttet ut med urbane mennesker. Spiker og tekstilprodukter er byttet med BI-studenter, bøker og Telecom. I Nydalen har elva fått en renessanse i glass og betong, og vi i Frysjaveien trenger ikke lenger dra til sentrum for å nyte godt av service-og forretningstilbud når nye Storo Storsenter åpner dørene i 2010.

Fil:Nydalen T-bane and BI.jpg

Nydalsbakken - før "bomaskinenes" tid

Nydalsbakken

Rett utenfor Frysjaveien 1,  i de bratte bakkene nord for Nydalsdammen lå Nydalsbakken.  Derav også navnet Skibakken på bussholdeplassen. Her hoppet landets beste hoppere. Folk i vårt område var sterkt knyttet til Nydalen gjennom sine arbeidsplasser på Nydalens Compagnie og Christiania Spigerverk, og flere av dem var aktive i Nydalens Skiklubb. Den store vinterlige begivenheten  var det årlige hopprennet i Nydalsbakken. Konger og dronninger kunne være tilstede sammen med opp til titusen tilskuere. Hoppbakken åpnet i 1914. De første 10 årene hadde Nydalsbakken en provisorisk trebro som "slette" over Akerselva. Stillaset fra Maridalsveien ble reist noen få dager før åpningsrennet. i 1928 ble det reist et permanent stillas, samtidig som det bygd solide tribuner på begge sider av bakken. Betongdekket over elva sto ferdig i 1925 under teknisk ledelse fra Christiania Spigerverk.  Lite visste man vel den gang at det drøyt  50 år senere skulle oppføres 3 gigantiske høyhus øverst i bakken.

Det siste Nydalsrennet ble arrangert i 1953, stillaset over Maridalsveien ble revet noen år senere. De siste rester vi kunne se av denne hoppbakken er trappene som ble revet av friluftsetaten 2009. Alle i området  vil ha trappen tilbake.

Fil:Nydalsbakken.jpg

Fra Grandalen til Stilladammen og Maridalen

I motsetning til Nydalen nedenfor oss, som har gjennomgått en rivende utvikling de senere år med  
transformasjon fra industri til boliger, er mye bevart videre nordover langs elva. Opprinnelig var det frodig   
edelløvskog langs hele elva, og spesielt i Grandalen/Stillaområdet er det fremdeles et rikt dyre-og 
fugleliv få andre hovedsteder kan vise til. Av dyr er det kanskje smågnagere som beveren som
setter tydelige spor med sine trefellinger, spesielt på vestsiden av elva nedenfor sameiets område. Det  
har vært observert bever her siden 1970-årene. Den er et sjeldent dyr å møte på ettersom den er mest  
aktiv om natten, og holder seg for det meste inne i beverhytta vinterstid.

Stilla er en gammel badeplass der elva bukter seg stille gjennom landskapet. De ulike kulpene hadde egne navn som "guttestilla" "jentestilla" osv. Lengst ned var det egen bade-og vanningsplass for  hester.

Image of brekkedammen-P1010223

Ærverdige Brekke gård ligger et stykke opp på vestsiden av elva. Den hvite teglbygningen ble oppført som jaktslott av grunnlovsmann, Peder Anker. Gårdens historie går tilbake til 1300-tallet og hadde sagbruk og husmannsplasser som Grønvold og Svensenga under seg. Sistnevnte er verneverdig og nå under rehabilitering (2009) Fossekraften ble godt utnyttet i tidligere tider, og dette ble oppstarten på 

Image of brekke_sag_1932_02_800b

Brekke sagbruk som var i drift frem til 1960-tallet. Brekkesaga lå på vestsiden av elva ovenfor Brekkefossen og hadde egen kraftstasjon fra 1892 som i dag fremstår som aktivitetssenteret Frysja 33. 

Sagbruket tok i mot store mengder tømmer fra Nordmarkas skoger via fløting over Maridalsvannet. Brekkedammen, eller Sagadammen, som den også kalles er idag en populær
raste-og badeplass for store og små.

Mursteinshusene ovenfor dammen var tidligere fabrikker. Fabrikkene ble ødelagt av brann under 2.verdenskrig . Det meste ble bygget opp igjen, men det gikk dårlig med industrien og bygningene og området rundt forfalt. Heldigvis fantes en gjeng brukskunstnere som trengte en arbeidsplass. Med drahjelp fra Oslo Kommune ble dette oppstarten på Frysja brukskunstsenter.

Norsk Teknisk museum ligger et steinkast unna. Også de gamle arbeiderboligene til Mustad & Søn er overtatt av kunstnere som hver desember inviterer til julemarked.

Frysja er det opprinnelige navnet på Akerselva, antakelig avledet fra fruse som betyr å
skumme eller sprute (fossefallene), men benyttes også som betegnelsen på bolig-og industriområdene mellom Nydalsdammen og Maridalsvannet. Feilaktig mener visst  de ivrigste lokalhistorikere på andre siden av elva. 

Maridalsvannet har vært drikkevannskilde for

Image of images_3082028221

store deler av byens befolkning siden 1867. En verneplan for Maridalen ble utredet på 1990-tallet og takket være lokale krefter er det i dag landskapsvernområde og således forskånet fra riving og utbygging.Når nye Oset vannrenseanlegg nå står ferdig er det Europas største vannrenseanlegg i fjell.

Kirkeruinene i Maridalen      

Image of images_908285389

Foran oss ligger Nordmarka og venter, god tur!

 Image of nordmark2

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter

Personvernerklæring