Ventilasjon



Varme og ventilasjon - beboerens guide til et godt inneklima

Alle leilighetene skal ha mekanisk avtrekk på bad og kjøkken, og friskluftventiler mot yttervegg.

Avtrekksventiler, friskluftsventiler og radiatorer vil ved riktig bruk sørge for god oppvarming og frisk luft i alle leiligheter, forutsatt at vinduer og dører er hele og pakninger tette.

Styret og vaktmester får hvert år en rekke henvendelser om problemer med varme og ventilasjon, derfor sammenfatter vi her de vanligste problemstillingene med spørsmål og svar.

Hva er forskjellen på... lufteventil, luftespalte, luftestilling, avtrekksventil og avtrekksvifte?

Lufteventilen skal slippe frisk luft inn i et rom. Denne kan sitte direkte på yttervegg, over et vindu, innebygd i vinduets åpningsmekanisme, eller på undersiden av baderomsdøra. En avlang lufteventil kalles en luftespalte eller spalteventil. Alle nyere vinduer skal ha mulighet for luftestilling. Da vris håndtaket kun 45 grader ut fra stengt stilling, og en åpning i vinduets overkant slipper inn frisk luft. Denne funksjonen erstatter de gamle luftespaltene over vinduene, og er nødvendig for å sikre god ventilasjon i blokkleilighetene. Avtrekks-ventilen skal slippe brukt luft ut av leiligheten, hos oss via felles ventilasjonsanlegg. Sameiet har store avtrekksvifter på takene som sørger for dette.

Hvordan virker en radiator?

Radiatorer varmer opp lufta i rommet med varmtvann fra en varmesentral. Alle radiatorer må stå fritt (ikke tildekket) for å fungere, og kontrolleres for lekkasje jevnlig, minimum høst og vår. Radiatoranlegget er normalt i drift fra september til juni, og varmes opp av sola vår og høst.

Innstillingen * er frostsikring, 1-6 tilsvarer ca 15-23 grader C i et normalt ventilert og isolert rom.

Dersom radiatoren er kald øverst ved høyeste innstilling, må den sannsynligvis luftes. Lufteskruen på motsatt side av termostathjulet åpnes forsiktig med en egen luftenøkkel, og stenges så snart det kommer vann ut. Vannet skal ha grålig farge pga ulike tilsetninger, og skal ikke drikkes.

For kaldt?

Radiatorene skal varme opp all lufta i leilighetene med jevn varme gjennom hele vinterhalvåret. Dette krever god luftsirkulasjon for å fungere. Tildekking av f.eks. støv, veggmaling, møbler, tunge gardiner, gardinbrett og radiatordeksler uten tilstrekkelige luftåpninger vil redusere radiatorenes effekt, og kan gjøre at de ikke greier å varme opp lufta i rommet like fort som den kjøles ned av ytterveggene. Tildekkingen må da fjernes. Pass ekstra godt på sirkulasjonen rundt termostathjulet; er dette tildekket, blir rommet kaldt.

Trekk?

Gamle, slitte eller feilmonterte dører og vinduer vil trekke kald luft innover langs karmene dersom de opprinnelige friskluftventilene er lukket, tette eller fjernet. Dersom utette dører og vinduer ikke kan utbedres, må friskluftventilene åpnes mer, så friskluften slipper inn riktig vei der den blir varmet opp. Det bør alltid være minst en åpen friskluftventil per avtrekksventil for å hindre trekk fra andre steder.

Fukt?

På våte, tåkete dager vil luftfuktigheten inne også stige noe. Høyere varmeinnstilling vil hjelpe. Et større problem er leiligheter med utilstrekkelig ventilasjon, hvor det lettere dannes fukt og mugg langs ytterveggene, særlig bak møbler som står inntil disse. Sørg derfor for tilstrekkelig friskluft og avtrekk, og dra møblene litt frem fra ytterveggen så luft kan sirkulere også der.

 

For varmt?

Alle radiatorene skal ha termostat med frostsikring, for å unngå at vannet i radiatoren fryser og lager lekkasje. Disse kan da ikke skrues helt av, og romtemperatur under 10-12 grader vil være vanskelig å oppnå ved åpne vinduer direkte over denne, da radiatoren vil bli tilsvarende varmere for å ikke fryse i stykker. Langvarig nedkjøling av radiatoren, f.eks. med vidåpent vindu om vinteren, kan redusere termostatens levetid og anbefales ikke. Store varmetap vil også forstyrre varmeanleggets funksjon.

Skal et rom være permanent avkjølt, f.eks. et soverom, kan radiatoren frakobles helt og tømmes av kvalifisert rørlegger eller installatør. Eier må da være oppmerksom på at luftfuktigheten i rommet vil øke, og en bør vurdere tilleggsvarme/vifte for å unngå fuktproblemer. En avstengt radiator som ikke er tømt for vann vil ofte fryse, bli ødelagt og etter hvert begynne å lekke dersom det luftes ved sterk kulde ute. Ettersom vannskader kan bli svært kostbare, frarådes dette sterkt.

Lukt?

Avtrekk fra kjøkken og bad skal hindre at sjenerende lukt spres ut i leiligheten og fellesarealene. Ventilene skal alltid stå åpne og i romluft, ikke inni et lukket skap eller over senket tak. Kommer det luft/lukt ut av avtrekksventilene, må styret få beskjed. Siver det lukter inn fra korridoren når ytterdøra er lukket, er det undertrykk i leiligheten. Da må friskluftventiler/vindusåpninger åpnes opp.

Det uler og piper?

Ventiler som er for trange kan lage lyd, det samme kan sprekker rundt dører og vinduer, når ‘falsk luft’ trekkes inn (se også Trekk). Dersom alle friskluftventiler er åpne og rene, og det fortsatt uler, kan det trengs større/flere luftespalter. Kontroller at avtrekksventilene står halvåpne, er rene og av klokke-type. Disse skal aldri være stengt. Baderomsdører skal ha 2-3 cm spalteåpning under.

Egen avtrekksvifte?

Kjøkkenvifter eller ventilatorer skal aldri kobles til felles avtrekkskanaler, i stedet skal kjøkkenvifte eller ventilator ha kullfilter som renser lufta før den slippes ut i rommet igjen. Alternativt kan ventilator kobles mot eksisterende lufteventil i yttervegg (ved siden av vindu) der dette finnes. En feilmontert kjøkkenvifte vil redusere leilighetens luftkvalitet ved å blokkere friskluftinntaket, ødelegge felles avtrekk for mange av naboene når den er i bruk, og kan i verste fall forårsake og spre brann til hele bygningen. Seksjonseiere som har montert kjøkkenvifte mot felles avtrekk pålegges å fjerne denne snarest.

Baderomsvifte?

Godkjente avtrekksvifter for våtrom med felles avtrekk har tilsvarende effekt som eksisterende avtrekk, og er bortkastede penger. Tørrere luft på bad/wc oppnås ved tilstrekkelig stor luftespalte under døra, og tilstrekkelig friskluft i resten av leiligheten. Lufting i leiligheten hjelper også.

Aircondition?

Det er ingen aktiv kjøling i fellesanlegget, og på de varmeste sommerdagene kan solskjerming og lufting oppleves for lite for noen. Dersom aircondition skal brukes, kan heller ikke denne kobles mot felles avtrekk, kun mot eksisterende ventil i yttervegg. Hulltaking i yttervegg krever særskilt tillatelse.

Oppussing?

Støv fra f.eks. sliping, pussing og saging skal ikke slippes inn i felles avtrekk, da dette fort vil tette seg. *Avtrekksventilene i aktuelle rom må da midlertidig tildekkes, inntil byggestøvet er fjernet.

Balansert ventilasjon?

Muligheten for balansert ventilasjon er undersøkt. Det vil bli uforholdsmessig kostbart å ettermontere felles tilluft. Flere hulltakinger per leilighet i opptil 30 meters høyde vil også bli lite hensiktsmessig. Mekanisk avtrekk med direkte friskluftinntak gir best inneluft og flest muligheter for tilpasning for beboere som forstår hvordan det virker. Restvarme fra avtrekksluften har blitt gjenvunnet i eget varmeanlegg siden våren 2018, og dekker ca 30% av sameiets samlede oppvarmingsbehov gjennom året.



Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter

Personvernerklæring